Denne saka er så alvorleg at den må formidlast på nynorsk.
Vardø næringsforening kjenner til at det er fatta eit styrevedtak i Finnmark kommunerevisjon om å flytte hovedkontoret og dei siste 4 tilsette frå Vardø til Vadsø. Dermed er den uroa mange ga uttrykk for då den nye leiaren fekk sete i Vadsø, blitt ein realitet. Dette til trass for at selskapsavtale og arbeidsavtale seier at hovedsetet er Vardø. Fyrst vart ei stilling borte (leiaren) og no legg dei opp til å flytte dei 4 siste. Kva argument som brukast for å gjennomføre flyttinga har vi ikkje fått innsyn i.
Vardø næringsforening bruker mykje innsats på tiltak for å bygge opp nytt og styrke eksisterande næringsliv. Mens vi jobbar med å legge stein på stein, er det andre som dreg ut steinar frå grunnmuren. Det voldsomt frustrerande å bli motarbeida. Vi er blitt oppmoda om å la selskapet få jobbe med saka i fred. Nei - desse planene har selskapet jobba med i langt tid i fred utan å informere nokon. Vi må sette vår lit til at representantskapet gjere om vedtaket, og då må vår stemme la seg høyre.
onsdag 11. juni 2014
HVORFOR HELIKOPTERBASEN SKAL LEGGES TIL VARDØ
Utviklingen i Nordområdene fram mot 2040 vil kreve økt beredskap
så langt øst som mulig og med kortest mulig avstand til aktørene. Gjennom SAR-avtalen (search and rescue) har Norge ansvar for et enormt område. De 8 statene har også et solidarisk
ansvar for å bidra ved hendelser. Det forventes en betydelig økning i SAR-operasjoner
mot Karahavet og Jamal. Utbyggingen av basen på Jamalhalvøya i norvest-Sibir
gir økt trafikk til og fra Kirkenes. En helikopterbase i Vardø vil være viktig til
å oppfylle intensjonene i SAR-avtalen. I utredningen
”Infrastruktur og logistikk relevant for petroleumsvirksomhet i det sørøstlige
Barentshavet” pekes det i ett av scenarioer på en mulig omlastningshavn i
Kirkenes, noe som forsterker behovet for en helikopterbase i Vardø.
Barentsregionen er en del av Russlands geopolitiske interessesfære.
Russlands senere års militære opprustning gir nye utfordringer for Norge. Etterretningstjenesten peker på en
rekke utfordringer som må veie tungt i beslutningsprosessen, der Vardø vil være
den ideelle lokalisering i forhold til nærhet til de aktuelle russiske
geopolitiske interesseområdene. Kursk-ulykken
i 2000 viste viktigheten av Vardø som operasjonsbase. Ved boringen på
Shtokmanfeltet har Vardø lufthavn vært utpekt som sikkerhetsbase for
helikoptre.
Det kan på kort varsel etableres førstehjelpsstasjoner med stor
kapasitet i idrettshall, skoler, hotell, flerbrukshuset, helsesenteret og industrianleggene
på Svartnes. Det er kort flytid til sykehuset i Kirkenes. Vardø har en
infrastruktur som kan møte de fleste utfordringer. Svartnes har store
ferdigregulerte og lett tilgjengelige områder. I en krisesituasjon er godt
veisamband avgjørende. E75 er dimensjonert for vogntog opptil 25 meters lengde.
Å holde veien åpen under ekstremvær er kun avhengig av tilgang på nødvendig
brøyteutstyr og veimerking. Dette sammen med gode havneforhold sikrer kapasitet
til å få fram redningsutstyr. Rysstad-rapporten ”Foresight 2030” peker på Vardø
som helikopter- og forsyningsbase.
Vardø sjøtrafikksentral overvåker hele den norsk økonomisk sone. Sentralen er døgnbemannet og har lang
erfaring i samarbeid med Russland gjennom den årlige ”Øvelse Barents” og det
norsk- russisk skipsrapporteringssystemet, ”Barents SRS”. VTS er ansvarlig for
disponeringen og operative bruk av fartøyene i den statlige
slepebåtberedskapen. Vardø radio
vil i krise der telenettet er ut av drift, fortsatt være operativ. Kanal 72 på
Domen gir redningssentralen i Bodø medlytting. Det er mulig å bruke forsvarets
nett. Helikoptre kan ha radiokontakt med Vardø radio og Vardø lufthavn til ca.
180-200 nautiske mil. Radio gir 24 timers løpende værvarsel, hvilket er viktig
ved katastrofer. Vardø lufthavn
har gunstig topografi og beliggenhet og ingen hindringer som vanskeliggjør
inn/utflyging i marginalt flyvær. 330-skvadronen ved Banak har siden 1987 brukt
Vardø som sin forlengede arm mot Barentshavet ved redningsaksjoner. Regularitet
og punktlighet for de tre lufthavnene viser lite avvik. Tåkedager i 2012 og
2013: Vardø 13 dager, Berlevåg 15 dager og Båtsfjord 21 dager.
Vardø kan tilby et variert arbeidsmarked til ektefeller/partnere
ved Voldsofferkontoret, Lønnsgarantikontoret, Politiattestkontoret, Vardø
sjøtrafikksentral, Vardø radio, forsvaret, helsetjenestene og skoleverket.
Videregående skole har varierte utdanningsmuligheter. Det finnes et rikt
kulturliv og nytt flerbrukshus. Avinor beregner at en base med tre helikoptre vil skape rundt
30 direkte arbeidsplasser. Statoil sier i sine vurderinger av landbaserte støttefunksjoner
at 30-40 årsverk genererer 15-20 årsverk knyttet til lokale leveranser. De næringsmessige ringvirkningene for Vadsø og Sør-
Varanger/Kirkenes, vil bli betydelig større ved etablering av helikopterbasen i
Vardø på grunn av kortere avstander og god kommunikasjon. Vardø og Vadsø kan
ses som et felles arbeidsmarked.
Oppsummering
I tillegg til de internasjonale forpliktelser og den geopolitiske
dimensjonen, vil Vardø være det
beste stedet å anlegge helikopterbasen ut fra følgende:
-
Beste og nærmeste
beliggenhet til de områdene som er under utvikling i Barentshavet
-
Redningsaksjoner
og operativ virksomhet kan fra Vardø gjennomføres så langt øst som Karahavet og
Jamalhalvøya med kortest responstid
-
Kapasitet til å
ta imot store menneskemengder ved ulykker eller katastrofer.
-
Vardø lufthavn
har færrest dager med tåke
-
Vardø har svært
gode havneforhold med kort avstand til flyplassen
-
Samlokaliseringen
av Vardø radio og Vardø trafikksentral og muligheten til å kople
seg på forsvarets samband setter Vardø i en særklasse hva gjelder
beredskap og operasjonsdyktighet i krisesituasjoner.
-
E-75 sikrer
framføring av materiell uansett årstid og værforhold
-
Kort flyavstand
til Kirkenes
-
Vardø og Vadsø
som ett arbeidsmarked gir stort rekrutteringsgrunnlag
Abonner på:
Innlegg (Atom)